Det er innlysende hvorfor man må annonsere. De aller fleste produkter trenger annonsering for at potensielle kjøpere skal være oppmerksomme på at nettopp ditt produkt finnes. Det er kun unntaksvis at annonsering ikke er nødvendig (produksjonskapasiteten er lav, ønsket om vekst ikke er tilstede).
I dagens samfunn blir vi utsatt for en informasjonsflom som mennesket ikke er i stand til å kunne oppta, bearbeide og huske (tenk over det: radio- og fjernsynsreklame, avisreklame, magasiner, reklame i posten, «billboards», reklame på mobilen, internett). Vi husker kun det som trer tydeligst frem av forskjellige grunner. Disse grunnene kan være at budskapet har en spesiell, personlig mening for oss, det kan være spesielt store og viktige hendelser, eller det kan være ting som av estetiske grunner blir lagt merke til og husket.
Når man lager annonser prøver man å nå inn til en potensiell kjøper, eller kjøpergruppe. Det betinger at den som lager annonsen bør vite litt om denne gruppen. Men aller viktigst er kanskje at annonsedesigneren har kunnskap om tradisjoner innen visuell kommunikasjon og typografi, en estetisk sans som gir mulighet for bruk av de «riktige» elementene, og evne til å benytte tekst på en enkel, lettfattelig måte med bruk av færrest mulig ord.
Siegfried Odermatt, en anerkjent, sveitsisk designer, poengterte i bladet Werk i 1955 at annonsering besto av fire prinsipper:
1: Getting attention (tiltrekke oppmerksomhet).
2: Clear, objective presentation of product, service or idea (klar, objektive presentasjon av produkt, tjeneste eller idé).
3: Appeal to the customer’s instincts (appellere til kundens instinkt).
4: Fixing it in the memory (feste seg i hukommelsen).
(Richard Hollis, Graphic Design, a concise history, Thames and Hudson, London 2001.)
Ser man på et utvalg annonser, vil man fort se at kanskje langt de fleste har lite informasjon, men heller presenterer et firmanavn eller et produktnavn (eller begge), og en slags illustrasjon som viser bruksområde. Et framifrå eksempel kan være Ruedi Kuellings annonse for BIC kulepenner fra 1962.
Grunnlaget for moderne annonsedesign og informasjonsdesign ble utviklet fra 1920-årene og utover, men også det bygger på tidligere tradisjoner innen typografi. Det var også etter 1920-årene at sans-serif-skriftene ble mer populære og allment akseptert (Bauhaus, Jan Tschichold, Die neue Typographie), selv om denne typen skrift hadde eksistert siden tidlig på 1800-tallet, og denne skrifttypen blir mye brukt innen annonsering.
Men altså: annonsens hovedoppgaver endrer seg ikke. Stilretningene kan endre seg, virkemidlene kan endre seg, mediene kan endre seg, men annonsens hovedoppgave står fast. Det er annonsedesignerens oppgave, ut fra oppdragsgiverens ønsker (brief), å nå frem til flest mulig slik at de husker det.
Få 15 prosent rabatt på din første ordre. Meld deg på vårt nyhetsbrev og få spesialtilbud og nyheter direkte til din email. Meld deg på og hver med i trekningen av en IPHONE
