Displayutstyr og Grafiske Tjenester

Vi prøver hele tiden å gjøre vårt beste for bedre kundeservice. Nå har vi åpnet for muligheten til å snakke direkte med en av våre medarbeidere online mens du er inne på våre nettsider og ser på produkter. På den måten kan vi guide deg og gi deg tips og råd om de ulike produktene. Den er også velegnet for pruting.)

Når det står at online hjelp er online er det bare å trykke på start chat. Da vil en av våre opperatører svare deg snarest. Står den slik som på bildet betyr det at det er ingen opperatører ledig eller tilgjengelig. Da har man muligheten til å sende en direkte beskjed som vil bli besvart ved neste ledige anledning. Eller du kan ringe direkte til oss på 41177953.

Test ut tjenesten og se hvilke fordeler det er med direkte hjelp på nettsiden.

PS: Damen på bildet jobber ikke hos oss, så ikke bli skuffet hvis det er en herre i andre enden.)

Lykke til

Få 15 prosent rabatt på din første ordre. Meld deg på vårt nyhetsbrev og få spesialtilbud og nyheter direkte til din email. Meld deg på og vær med i trekningen av en IPHONE

Det er innlysende hvorfor man må annonsere. De aller fleste produkter trenger annonsering for at potensielle kjøpere skal være oppmerksomme på at nettopp ditt produkt finnes. Det er kun unntaksvis at annonsering ikke er nødvendig (produksjonskapasiteten er lav, ønsket om vekst ikke er tilstede).

I dagens samfunn blir vi utsatt for en informasjonsflom som mennesket ikke er i stand til å kunne oppta, bearbeide og huske (tenk over det: radio- og fjernsynsreklame, avisreklame, magasiner, reklame i posten, «billboards», reklame på mobilen, internett). Vi husker kun det som trer tydeligst frem av forskjellige grunner. Disse grunnene kan være at budskapet har en spesiell, personlig mening for oss, det kan være spesielt store og viktige hendelser, eller det kan være ting som av estetiske grunner blir lagt merke til og husket.

Når man lager annonser prøver man å nå inn til en potensiell kjøper, eller kjøpergruppe. Det betinger at den som lager annonsen bør vite litt om denne gruppen. Men aller viktigst er kanskje at annonsedesigneren har kunnskap om tradisjoner innen visuell kommunikasjon og typografi, en estetisk sans som gir mulighet for bruk av de «riktige» elementene, og evne til å benytte tekst på en enkel, lettfattelig måte med bruk av færrest mulig ord.

Siegfried Odermatt, en anerkjent, sveitsisk designer, poengterte i bladet Werk i 1955 at annonsering besto av fire prinsipper:

1: Getting attention (tiltrekke oppmerksomhet).
2: Clear, objective presentation of product, service or idea (klar, objektive presentasjon av produkt, tjeneste eller idé).
3: Appeal to the customer’s instincts (appellere til kundens instinkt).
4: Fixing it in the memory (feste seg i hukommelsen).

(Richard Hollis, Graphic Design, a concise history, Thames and Hudson, London 2001.)

Ser man på et utvalg annonser, vil man fort se at kanskje langt de fleste har lite informasjon, men heller presenterer et firmanavn eller et produktnavn (eller begge), og en slags illustrasjon som viser bruksområde. Et framifrå eksempel kan være Ruedi Kuellings annonse for BIC kulepenner fra 1962.
Grunnlaget for moderne annonsedesign og informasjonsdesign ble utviklet fra 1920-årene og utover, men også det bygger på tidligere tradisjoner innen typografi. Det var også etter 1920-årene at sans-serif-skriftene ble mer populære og allment akseptert (Bauhaus, Jan Tschichold, Die neue Typographie), selv om denne typen skrift hadde eksistert siden tidlig på 1800-tallet, og denne skrifttypen blir mye brukt innen annonsering.

Men altså: annonsens hovedoppgaver endrer seg ikke. Stilretningene kan endre seg, virkemidlene kan endre seg, mediene kan endre seg, men annonsens hovedoppgave står fast. Det er annonsedesignerens oppgave, ut fra oppdragsgiverens ønsker (brief), å nå frem til flest mulig slik at de husker det.

Få 15 prosent rabatt på din første ordre. Meld deg på vårt nyhetsbrev og få spesialtilbud og nyheter direkte til din email. Meld deg på og hver med i trekningen av en IPHONE

Om jeg finner et bilde på nettet som jeg liker, kan jeg bare ta det?
Klart du kan, men du kan ikke bruke det til noe annet enn å se på det. Eller det vil si, åndsverkloven sier i § 4:

Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.
Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse,(1) men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket. (1) Jfr. § 1 annet ledd nr. 13, § 2 første ledd.

Det betyr kanskje, og legg merke til kanskje, at du kan laste ned et bilde, benytte det som et utgangspunkt for en idé, og deretter offentliggjøre det.

Det man imidlertid har lov til, er å benytte seg av den såkalte sitatregelen, åndsverkslovens § 22, som sier:

Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Da må man legge merke til at det som siteres fra skal være offentliggjort, og det skal ha en mening i sammenhengen. Jeg vil nok anta at denne regelen i liten utstrekning vil gjelde bilder eller grafikk…

Skal man holde seg innenfor loven så kan du bruke det du finner, i personlig øyemed, og kun det. Du kan f.eks skrive ut et bilde fra nettet og henge på veggen din hjemme i stua, eller bruke det som bakgrunn på skjermen hjemme.
Man kan igrunn regne med at alt man ikke har laget selv, er beskyttet, og dermed ikke tillatt å bruke til noe annet enn i det private rom, men altså, man kan benytte andres åndsverk som utgangspunkt for egne arbeider.

Få 15 prosent rabatt på din første ordre. Meld deg på vårt nyhetsbrev og få spesialtilbud og nyheter direkte til din email. Meld deg på og hver med i trekningen av en IPHONE

Det ser enkelt ut å lage en annonse; ta et bilde, legg til litt tekst, og kanskje noen andre elementer, og sett det sammen innenfor et avgrenset område. Vips, så er den ferdig.

Nuvel, er det egentlig så enkelt? I teorien er det kanskje så enkelt, men i praksis så blir det litt annerledes. Det er flere ting man må ta i betraktning før man kommer så langt som til å sette sammen elementer til en helhet. En stor fordel er det at man kan gjøre alt på skjerm, så kan man flytte rundt, kjøre ut et prøvetrykk på papir, og så revidere hele saken før man kjører ut prøvetrykk igjen.

Men det er ikke bare å sette sammen elementer. Før man gjør det må man vite noen småting; f.eks. at hvis noen skal bli oppmerksom på nettopp din annonse, så må du ha et utseende som fenger seeren, og er annonsen din i en avis eller et magasin, så har du kanskje 2 – 3 sekunder til å fange seerens interesse før hun beveger øynene videre, og ser på konkurrentens annonse isteden.

Så hvordan skal man sikre seg at seeren ser nettopp din annonse da? Å komme med en komplett guide til suksessfulle annonser blir litt drøyt, men det kan være greit å vite at en god annonse bygger på kunnskap om seeren: hvem skal annonsen rettes mot? Har man en bestemt målgruppe, eller noen få målgrupper? Det er umulig å rette seg mot alle som en eneste stor målgruppe. Hvordan skal man kommunisere mot nettopp denne målgruppen? Da må man vite litt om målgruppen, kanskje litt statistikk som sier litt om interesser, vaner etc.

Men man må også vite litt om tradisjoner innen typografi, litt om symbolikk, litt om fargenes betydninger – også innen forskjellige kulturer. I det hele tatt så er det greit å ha litt bakgrunnskunnskap før man setter i gang.

Selvfølgelig er det noen som har denne evnen til å kommunisere via visuelle medier nærmest medfødt, men de er nok i mindretall. Vi andre må stole på innlært teori.

Også den rent tekniske siden av annonseproduksjonen må man ha et visst innblikk i. Hvor stor skal f.eks. en annonse være? Skal den brukes som kvartside i et magasin? Er det en helside utfallende? Man må vanligvis lage annonsen til det spesifikke magasinet den skal inn i, for magasiner har forskjellige formater, og en kvartside vil variere i størrelse etter magasinformatet, men proporsjonene kan være like. I det tilfellet kan man skalere annonsen opp eller ned, hvis ikke må den lages spesielt. Kan man bruke evt. bilder slik de er? Vanligvis, når noe skal trykkes, må man konvertere bildene etter at de er ferdig bearbeidet, til CMYK, som er det fargesystemet de fleste trykkerier bruker. Og de må konverteres over i et fargerom som gir riktige farger ut på trykk. Der er det imidlertid et problem, for de fleste skjermer er ikke kalibrert, og viser ikke fargene helt riktig. Så hvis man da konverterer et bilde over til en fargeprofil for trykk (f.eks FOGRA 27) og synes det ser bra ut på skjermen hjemme, så får du magasinet med den ferdige annonsen og ser at fargene ikke helt stemmer. Vel, uflaks, men dessverre ikke grunn til å klage hvis du ikke har en oppdatert fargeprofil til skjermen din.

Til slutt en liten huskeliste hvis du skal bestille annonse: skal du bruke bilder i annonsen, sørg for at de er store nok (et bilde som skal trykkes i A4 bør ha 2480 x 3508 piksler, som i 300 dpi gir en A4-side). Og når du skal sende dem, så send dem som separate filer, gjerne i jpg-, tiff-, eller pdf-format. Ikke sett dem inn i et dokument som er ment som en slags idé for annonsen. Og la de være ubearbeidede, hvis de ikke er klare til trykk. Er det tekst som du skal ha med, så skriv den, og send den med. Men husk at for mye tekst ødelegger en god annonse. Den teksten som skal med, skal være nøye planlagt, og den skal «graderes» etter viktigheten. Når det gjelder foretrukne farger, så kan du enten angi fargeverdiene i CMYK eller RGB, hvis du vet eksakt hvilken farge du vil ha, eller du kan angi en fargetone («jeg vil gjerne ha blå som en fremtredende farge»).

Lykke til.

Et problem man stadig vekk kommer i berøring med, er kvaliteten på bilder som skal benyttes på trykk. Et vanlig scenario er at man har et bilde på skjermen som man synes er bra; motivet er fint, bildet er skarpt, og det fyller hele skjermen. Altså et stort, fint bilde. Det må vel bli bra på trykk?

Så enkelt er det dessverre ikke. Jeg skal ikke forklare hele prosessen her, fra innlest bilde (digitalkamera, scanner) til ferdig trykk, men det er noen vesentlige ting som kan være nyttig å vite om hvis man skal bestille f.eks. en plakat eller en annonse.

Det finnes flere måter å angi størrelsen på et bilde på. Noen bruker den betegnelsen digitalkameraet bruker, f.eks. 5 Mp. Hva forteller det oss? Det forteller oss at det digitale bildet er oppbygd av 5 millioner bildepunkter. Det forteller ikke noe om den fysiske størrelsen på bildet. Det forteller at bildebrikken i kameraet har 2000 bildepunkter den ene veien og 2500 den andre veien. Men når vi vet det, så vet vi at bildet vil ha en pikseldimensjon på 2000 x 2500. Da er vi inne på noe. Men for å finne ut hvor stort bildet vil bli når det vises, enten på skjerm eller trykk, så må vi vite hvor mange slike bildepunkter pr. lengdeenhet som må til for å vise bildet i god kvalitet, og det avhenger av mediet det skal vises i.

Når det gjelder skjermer så regner man med en oppløsning på 72 ppi (pixels per inch). Det er tilstrekkelig til å vise bildet i god kvalitet. Det betyr at bildet vårt på 2000 x 2500 vil få en størrelse på (2000/72 x 2500/72) 27,7 x 34,7 tommer. Men det er hvis skjermen din virkelig viser 72 piksler pr. tomme. Min egen skjerm viser et bilde på 72 x 72 piksler, i 72 ppi, som en firkant på 19 mm. Det tilsvarer en oppløsning på skjermen på 96 ppi. Det betyr at størrelsen det vises i på skjerm ikke betyr mye, pikselstørrelsen betyr ikke mye, men legger man til tallet for oppløsning, så er man inne på noe.

Når man skal produsere for trykk, så kommer flere faktorer inn. Et trykt bilde er oppbygd av rasterpunkter, og en linje av slike rasterpunkter kalles en rasterlinje. Bildets kvalitet er bl.a. avhengig av størrelsen på disse rasterpunktene, rastelinjetettheten (l/p) og papirets kvalitet. Trykkeriene har bestemte verdier for rastertettheten basert på erfaring med de enkelte papirtyper osv. Det vil si at det er trykkeriets rasterlinjetetthet som bestemmer oppløsningen på bildet vårt, via en rastreringsfaktor som også er basert på erfaring. Man regner med en rastreringsfaktor på 2 for å være sikker på at det ferdige trykket har god kvalitet. Da har vi det faktum slått fast at hvis trykkeriet skal trykke med en rasterlinjetetthet på 150 lpi og rasteringsfaktoren er 2, må vi levere ei trykkfil – altså bildet vårt – med en oppløsning på 300 ppi. Hvordan går det med størrelsen på bildet da? Vi får en reduksjon av størrelsen som er ganske betraktelig i forhold til størrelsen på skjermen. 2000/300 x 2500/300 = 6,6 x 8,3 tommer, altså 16,5 x 20,7 cm. Det er tilstrekkelig for et godt, stort bilde i et magasin, men hva om man skal lage en plakat?

Det er alltid et stort problem når noen kommer med et fotografi de vil bruke på plakaten sin. Bildet ser fint ut på skjermen, det må da gå an å bruke det. Det er jo naturlig å tenke det. Men sett i lys av det ovenstående, så er det nesten helt umulig. Et bilde som skal være f.eks 50 x 70 cm, må ha ei bildefil på 6000 x 8400 piksler. Det er ca. 50 Mp, og et 50 megapixel-kamera er det ikke mange som har.

Jeg pleier å si til våre kunder som vil ha produsert trykksaker av en eller annen art, at de sender meg det beste de har av bilder, så ser vi på det og prøver å finne løsninger som gir tilfredsstillende resultater. Kanskje det ikke er nødvendig å benytte akkurat det bildet i så stor størrelse? Kanskje man kan trekke inn andre grafiske elementer for å «fylle opp plassen»?

Hvis bildet blir for lite ved den oppløsningen som et nødvendig, kan man vel forstørre det litt? Svaret er generelt sett nei. Skal et digitalt bilde forstørres, så må det legges til informasjon. Hvis vi ser tilbake på eksemplet vårt med bildet som ble ca. 16 x 20 cm i 300 ppi. Det bildet består av 2000 x 2500 piksler. Skal det bli større må man gå ned på oppløsningen, eller man kan «sample opp». Det man gjør da er å legge til piksler i bildet, som egentlig ikke finnes. Da må fotoprogrammet «finne opp» piksler. Fotoprogrammene har flere metoder for å gjøre dette. Felles for dem alle er at programmet må lage piksler som ikke er der, og kvaliteteten vil bli redusert. Om man likevel må gjøre det så bør man benytte en metode som kalles «bicubic interpolation». Skal man sende bildet fra seg, f.eks. til oss, for bruk i grafisk arbeid, så er det best om man ikke gjør noe med bildet. Hver gang et digitalt bilde blir bearbeidet og lagret på nytt, går noe informasjon tapt, med kvalitetstap som synlig resultat.

En grafisk designer møter mange utfordringer på veien mot et ferdig produkt. Jeg tenkte i dette innlegget å sette søkelyset på den første utfordringen som dukker opp, og den utfordringen som kanskje er den viktigste å få løst. Nemlig viktigheten av et godt brief. Brief er en litt dårlig norsk term, men det er den som blir brukt, og det er den som beskriver hva kunden egentlig vil ha. For at man skal kunne jobbe målrettet, er det viktig å vite hva man skal jobbe mot. Det kan kanskje virke trivielt, men enkle ting som foretrukne farger, målgruppe, budskap og format er ting som kunden kanskje har meninger om, eller kanskje det er nedfelt i et dokument for bedriften. Uansett er det viktig at designeren får kunnskap om dette, slik at hun/han kan benytte det som grunnlag. Når man har et godt grunnlag, kan designeren begynne sitt arbeid. Men også under prosessen er det viktig med kommunikasjon mellom oppdragsgiver og designer. Man må som designer presentere skisser eller forslag til løsninger, for oppdragsgiveren. Nå er det imidlertid slik at det ikke er alltid at oppdragsgiveren har kompetanse til å bedømme et forslag. Det er ikke sikkert at det forslaget oppdragsgiveren mener er bra (pent, stilig), er det optimale. Og her er det designerens kompetanse kommer inn. Som designer foretar man valg ut fra fagkunnskap og erfaring, som skal lede fram til en løsning som vil gi resultater. Brian Lawson sier i boken What designers know (Architectural Press 2004) at hvis briefet ikke er godt nok, altså hvis oppdragsgiveren ikke er erfaren nok, så er det designerens oppgave å «oppdra» oppdragsgiveren slik at denne blir klar over hva han virkelig trenger. Designeren er alltid påvirket av andres artefakter, strømninger i tiden (moter, hva som er “in”, personlige preferanser osv), miljø, utdannelse og erfaring. Det betyr at det vil være flere løsninger på det samme problemet, hvorav flere kan være “riktige”. Uansett bør man som oppdragsgiver stole på at designeren er kompetent til å foreta de valgene som vil lede frem til en optimal løsning, forutsatt at man velger en designer som innehar denne kompetansen. Vil du se våre bestrebelser på å imøtekomme, og å kommunisere på beste måte med våre kunder, besøk gjerne www.solarmedia.no/ref.html

Når man skal lage en webside med sidekolonner, oppstår det gjerne et lite problem med at kolonnene ikke strekker seg helt ned når hovedfeltet får litt innhold. Det finnes løsninger på dette, mange steder på nettet. Jeg fant noen tips på http://alistapart.com, hvor Dan Cederholm hadde skrevet en artikkel om Faux Columns. Den løsningen virket litt unødvendig innviklet, men ga en grei forståelse for problemet. Løsningen min ble litt annerledes, men ser ut til å funke. Min layout er et fastbreddeoppsett med opptil 2 sidekolonner, men hvor sidekolonnen ikke blir vist hvis det ikke er innhold i den. Dette er et layout for CM-systemet Joomla! og er i php/xhtml. Løsningen er slik:
Når man vet bredden på sidekolonnen, lager man et bilde med samme bredde, og i den fargen/motivet man vil ha. Så lager man to nye div’er rett innenfor den omsluttende div’en, f.eks:

<div id=”wrap>
<div id=”leftfauxcol>
<div id=”rightfauxcol>
—–kode her
</div>
</div>
</div><!– wrap slutt–>

I CSS’en for disse to benytter man background-image slik:

#rightfauxcol { background-image: url(../images/fauxcolumns.jpg);
background-repeat: repeat-y;
background-position: right; }
#leftfauxcol { background-image:url(../images/fauxcolumns.jpg);
background-repeat: repeat-y;
background-position: left; }

Dette er meget enkelt, og spesielt hvis begge sidekolonnene har lik bredde. Har de ulik bredde, må man ha to bilder. Denne løsningen gjør at sidekolonnene ser ut som de strekker seg med hovedinnholdet. Man må imidlertid ikke ha bakgrunnsfarge satt i sidekolonnen. Da vil juksen bli oppdaget. Har du en footer så vil denne bli overlappet. Jeg hadde mulighet til å sette bakgrunnsfarge på footeren, og det funket helt OK. Skulle du ha behov for hjelp til å lage hjemmesider kan du også ta kontakt med oss i Solar Media AS, og ta gjerne en kikk på det vi har laget på www.solarmedia.no/nettsteder.html
Lykke til

Blir du stadig vekk forstyrret av forbipasserende som spør etter priser, åpningstider, tilbud eller andre ting? Da er kanskje tiden inne til å investere i ei plakatramme, og en informativ plakat som kan gjøre informasjonsflyten til potensielle kunder bedre, samtidig som du blir mindre belastet. En estetisk og kvalitetsmessig god plakatramme kan være løsningen. Ta en sjekk av våre tilbud på plakatrammer på www.solarmedia.no. Vi kan gi deg en samlet pris på plakatramme, plakatdesign, og trykk.

Hei. Her vil vi forsøke å gi deg litt informasjon om våre grafiske tjenester. Hva vi kan utføre, hva vi må ha for å kunne utføre tjenesten eller jobben med best mulig resultat, og kanskje et og annet tips i forbindelse med annonsering, profilering, trykk og forhold relatert til dette. For et raskt overblikk kan du ta en titt på vår portefølje.